Instrumentene

Avbetaling

Orgel

Bass

Slagverk

Echolette gitarforsterker og ekkomaskin

Øvrig utstyr

Alle tre gitaristene bygde gitar på sløyden - interessen ble født tidlig - men til vår bruk passet ikke de heimsnekra utgavene.

Høfnergitarene ble kjøpt i juni 1963.
De kostet pr stk kr 1.093, inkludert strenger for
kr 8.-!
I februar 1964 ble den ene  innlevert på Musikksentralen for salg, og ble solgt for 800,- kr.

Kolbjørns Fender Precicion Bass kostet kr 2.250.- og originaler selges nå på Ebay for opp mot 150 000.

Jannens Fender Stratocaster kostet 2.500,- i mars 1964. Inkludert omkostninger kom prisen på 2.694,-. Med fratrekk for kontant, ble restbeløpet fordelt over 18 månedlige avdrag a kr. 108,-.
Stratocastere fra 1964 selges også i dag på Ebay for opp mot 150 000!

Odds Epiphone-gitar ble bestilt fra en amerikansk katalog gjennom Sørlie Musikk. Den kostet i 1964 kr. 2.850,- og selvsagt tatt på avbetaling som alt annet. Da Shotguns ble avviklet høsten 1965 var den ennå ikke nedbetalt. Samme høst ble den, via en mellommann, solgt til Dizzie Tunes - regner med at den fikk god behandling!

Høfner var det første vi valgte...

...senere ble det andre boller!

Det første slagverket Tore kjøpte var et TRIXON som senere ble komplettert med en ny gulv-tam-tam av merket SONOR. Senere anskaffet han en ny skarptromme av merket PREMIER. Den kostet over 1000.- kroner, så den måtte på avbetaling over 12 mnd!
Cymbalen 20" Zildijian, som ble kjøpt i 1965, er ennå i bruk. Den står i Nordstrand kirke i Oslo.

Tore med sin "Premier"

Trommesolo på "Little B"

1963

1964

I starten hadde Steinar en Chembalett, men den ble ikke mye brukt. Vi ville spille Shadows og Cliff! Resultatet ble at Steinar i begynnelsen var for lite på scenen. Han var stort sett "bare" i aktivitet på gammeldansinnslaget.

Men det ble mer fart i sakene da han tok opp lån, og kjøpte et Vox-orgel. Da kunne Steinar støtte de fleste låter på repertoaret i tillegg til sololåter som Bye-Bye-Blues og Tico-Tico.
Vox'en kostet 4.300,-.


The Shadows og Cliff Richard brukte strykere på mange av sine innspllinger. Det var "The Norrie Paramor Strings". Dette ble elegant løst av Steinar på Vox-orgelet - kunne ikke vært bedre!

Konkurransen med andre band, ikke minst fra Trondheim, var stor. Band som The Saunters, The Panthers, The Vikings, The Shirrows, The Shamrocks m.fl. var svært gode.

En av disse som noen av oss var og hørte på, var The Vikings. De hadde ekkomaskin! Det var første gang vi opplevde å høre levende musikk utført med massevis av ekko og klang. Vi lot oss imponere av The Vikings, og vi forsto at noe måtte gjøres.

Dermed gikk turen til Chr. Rian i Trondheim for innkjøp av Echolette ekkomaskin. Selve handelen gikk gjennom Sørlie Musikk på Steinkjer.

Echolette gitarforsterker og ekkomaskin....

Investeringen var på hele 5.400,- kroner, og det var også myepenger den gang. Men vi satset!

Med realskole-tysk gikk vi løs på"bruksanvisningen", (som viste seg å være en salgsbrosjyre), så her var det bare å prøve seg fram, og vi fikk det til etter hvert.

.....og inni fant vi et lydbånd som surret rundt....

Forskudd på noen få prosent - resten på avbetaling og med månedlige avdrag på kr 40.- fra hver av oss, skulle den være nedbetalt på ca to år!

Nå viste det seg etter hvert at den utgaven vi kjøpte ikke var helt bra, og vi ble til slutt rimelig lei.
Den 17.oktober sendte vi maskinen tilbake til Trondheim, etter to mnd. i bruk, ledsaget av et brev til Chr. Rian Musikkforretning, Trondheim:

Et noe krast klagebrev, men vi var lei av alle problemer. Det skal tilføyes at vi var i kontakt med leverandøren flere ganger på grunn av ekkoproblemene - uten at det hjalp.
 
Men det hele løste seg ganske raskt. Fem dager senere kom ny Echolette som fraktgods til Steinkjer - og denne utgaven fungerte!

Ja, såpass var det at journalisten i Rana Blad, som rapporterte fra konserten i Mo i Rana, skrev:

Han hadde nok ikke fått med seg tegna i tiden, det var nettopp slik det skulle være!

Vi hadde fra starten av Vingtor bassforsterker, en liten råtass av en maskin, med hele 10-15 watt! Kolbjørn var veldig fornøyd med den, så den ble ikke skiftet ut. Utfordringen var å finne en høyttaler som passet. Løsningen ble heimsnekra:
Bror til Odd jobbet som lydingeniør ved Radiola Radiofabrikk i Stockholm. Han tegnet en høyttalerkasse basert på forsterkerens spesifikasjoner og våre opplysninger. Tegningen ble levert Røed Snekkerfabrikk på Guldbergaunet og i løpet av sommeren 1964 var basshøyttaler SG-6 et faktum. 
Materialet besto av 28mm sponplater - et drog av en kasse som to mann så vidt kunne bære! - Men lyden? - Begrepet basshøyttaler fikk en ny betydning etter at vi tok i bruk SG-6!!

I miljøet ble det en del spekulasjoner på hvor vi hadde kjøpt denne, betegnelsen SG-6 var ikke å finne i noen katalog eller musikkforretning. Vi holdt ikke på hemmeligheten særlig lenge - og SG-6: Forkortelse for "ShotGuns - 6 medlemmer"!

Ellers var det ikke mange watt vi hadde å rutte med i forhold til dagens band. Når vi spilte på Samfunnshuset i Steinkjer fikk vi en gang klage på at de ikke hørte musikken i "Litj-salen"!
...... nå ja, det kunne nok være mang slags støy rundt karsk-koppene i Litj-salen!

Basshøyttaleren på en VW Pick-Up
 utenfor Lundevang i Telemark.

Instrumentene, unntatt bassen, ble plugget inn på Echoletten som hadde fem kanaler på forsterkeren og to på ekkomaskina. For å få ekko på forsterkerdelen måtte vi trekke ut potmeteret, volumet.
Vi hadde to mikrofoner. Den som Magne Joar brukte var en Echolette med volum og ekkokontroll som han måtte skru på mellom hver låt. Den andre var en Beyer-mikrofon som Tore brukte.

Vi hadde også en lys grå høyttaler, Dynacord, som vi brukte som bakhøyttaler.
Av utstyr for øvrig var det heller beskjedent, ikke mer enn vi fikk plasert på en VW Pickup!

Og vi sjauet sjøl - det var ingen roadies eller andre som sørget for at utstyret kom på plass, ferdig montert.

Her utenfor Lundevang i Telemark. Basshøyttaleren foran og echolett`n midt i bildet.

      Tilbake til startsiden